Brasil-Norge, et dikt av Lars Saabye Christensen.
Diktet Brasil-Norge drøfter ulikheter mellom Brasil og Norge. Det sammenligner også blant annet naturfenomener. Diktet er en del av diktsamlingen ”Pasninger” som ble gitt ut av Lars Saabye Christensen i 1998. Som nevnt tidligere så er motivet, kort sagt, forskjeller og sammenligninger mellom Norge og Brasil. Handlingen tar for seg hvor vakkert Brasil er sammenlignet med Norge, helt til det kommer til et vendepunkt hvor Norge blir omtalt som vakkert. Teama i diktet må være VM i 98 da Norge slo Brasil i fotball.
Diktet er bygd opp med usymmetriske strofer. I midten er det en strofe på 3 verselinjer. Over er det en lang strofe på 10 verselinjer, og under er det 3 strofer som til sammen har 10 verselinjer. Dette er kanskje en bevisst måte å skape en spesiell struktur på. Dette er også det eneste mønsteret vi finner i diktstrukturen, men i innholdsmessig danner sammenlikningene mellom Norge og Brasil et mønster. Diktet har ikke enderim. Sammen med de asymmetriske strofene, gjør det at diktet får en rotete struktur, og en rytme det er vanskelig å følge. Hva forfatteren har ønsket med å skrive på den måten er ikke så veldig lett å forstå.
Diktet har relativt få ord i hver setning som gir en god flyt. Motivet kommer ikke like klart fram, fordi det er få ord, noe som gjør det mer upressist, og det er ikke lett å skjønne at diktet har handler om fotball. Diktet har derimot mange setninger som starter med samme ord, som for eksempel ”Hvis Norge er…”, og ”… er Brasil…” Dette brukes store deler i begynnelsen, mens det ikke er mye gjentakelse mot slutten av diktet. Det er mange ufullstendige setninger som blir brukt i diktet. Det er ikke mye prosa i diktet, men veldig mange korte setninger. Forfatteren bruker mye metaforer som gjør teksten litt morsom.
Selve tittelen ”Brasil-Norge” kan være en kontrast: Et land i nord med snø og kulde og Brasil som er et land i sør med sommer og sol. Det først avsnittet inneholder noen få kontraster:
”Hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
Hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol"
Diktet Brasil-Norge drøfter ulikheter mellom Brasil og Norge. Det sammenligner også blant annet naturfenomener. Diktet er en del av diktsamlingen ”Pasninger” som ble gitt ut av Lars Saabye Christensen i 1998. Som nevnt tidligere så er motivet, kort sagt, forskjeller og sammenligninger mellom Norge og Brasil. Handlingen tar for seg hvor vakkert Brasil er sammenlignet med Norge, helt til det kommer til et vendepunkt hvor Norge blir omtalt som vakkert. Teama i diktet må være VM i 98 da Norge slo Brasil i fotball.
Diktet er bygd opp med usymmetriske strofer. I midten er det en strofe på 3 verselinjer. Over er det en lang strofe på 10 verselinjer, og under er det 3 strofer som til sammen har 10 verselinjer. Dette er kanskje en bevisst måte å skape en spesiell struktur på. Dette er også det eneste mønsteret vi finner i diktstrukturen, men i innholdsmessig danner sammenlikningene mellom Norge og Brasil et mønster. Diktet har ikke enderim. Sammen med de asymmetriske strofene, gjør det at diktet får en rotete struktur, og en rytme det er vanskelig å følge. Hva forfatteren har ønsket med å skrive på den måten er ikke så veldig lett å forstå.
Diktet har relativt få ord i hver setning som gir en god flyt. Motivet kommer ikke like klart fram, fordi det er få ord, noe som gjør det mer upressist, og det er ikke lett å skjønne at diktet har handler om fotball. Diktet har derimot mange setninger som starter med samme ord, som for eksempel ”Hvis Norge er…”, og ”… er Brasil…” Dette brukes store deler i begynnelsen, mens det ikke er mye gjentakelse mot slutten av diktet. Det er mange ufullstendige setninger som blir brukt i diktet. Det er ikke mye prosa i diktet, men veldig mange korte setninger. Forfatteren bruker mye metaforer som gjør teksten litt morsom.
Selve tittelen ”Brasil-Norge” kan være en kontrast: Et land i nord med snø og kulde og Brasil som er et land i sør med sommer og sol. Det først avsnittet inneholder noen få kontraster:
”Hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
Hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol"
nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana”
Alt dette kan ikke oppfattes som kontraster, men meningen med kontraster er at det skal være to motsetninger, og det finnes her i diktet.
Diktet har også en del språklige bilder. Metaforer blir veldig brukt mye; som for eksempel: Hvis Norge er våt sement, er Brasil en syngende elv. Det betyr kanskje at dersom Norge er våt og hardt, er Brasil lykkelig og glad. Hele diktet er en sammenlikning, så det er et punkt som blir sterkt brukt og det er også hoved-kjennetegnet til diktet. Copacabana kan være et symbol på at det er fest og god stemning. Diktet er skrevet etter kampen mellom Norge og Brasil, altså en allusjon.
"Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv"
Denne kan delen av diktet hentyde til at Brasils fotball som oftest er veldig god. De holder høyt tempo og fotball stilen deres blir ofte beskrevet som "lekende". Norge derimot har en tregere stil og de er ikke kjempegode. Sammenlikningen mellom sement og vann passer derfor godt til sammenlikningen om Norge og Brasil.
"hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler"
Her sammenliknes også fotballegenskapene til de to landslagene. Lårhøner viser enda en gang til de mindre gode fotballegenskapene til Norge, mens flytende muskler viser til de gode egenskapene til Brasil
og det snør på Copacabana”
Alt dette kan ikke oppfattes som kontraster, men meningen med kontraster er at det skal være to motsetninger, og det finnes her i diktet.
Diktet har også en del språklige bilder. Metaforer blir veldig brukt mye; som for eksempel: Hvis Norge er våt sement, er Brasil en syngende elv. Det betyr kanskje at dersom Norge er våt og hardt, er Brasil lykkelig og glad. Hele diktet er en sammenlikning, så det er et punkt som blir sterkt brukt og det er også hoved-kjennetegnet til diktet. Copacabana kan være et symbol på at det er fest og god stemning. Diktet er skrevet etter kampen mellom Norge og Brasil, altså en allusjon.
"Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv"
Denne kan delen av diktet hentyde til at Brasils fotball som oftest er veldig god. De holder høyt tempo og fotball stilen deres blir ofte beskrevet som "lekende". Norge derimot har en tregere stil og de er ikke kjempegode. Sammenlikningen mellom sement og vann passer derfor godt til sammenlikningen om Norge og Brasil.
"hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler"
Her sammenliknes også fotballegenskapene til de to landslagene. Lårhøner viser enda en gang til de mindre gode fotballegenskapene til Norge, mens flytende muskler viser til de gode egenskapene til Brasil
"hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol"
Enda en gang sammenliknes Norges egenskaper med mer "negative" ting og Brasil sammenliknes med mer "positive" ting.
Gjedde og piraja er begge rovfisker, men piraja er den fisken som har det verste ryktet. Gjedda derimot har ikke et like dårlig rykte, men den kan være minst like "skummel" som en piraja. Dette kan vise til at i fortballkampen mellom Norge og Brasil, så var det Brasil som hadde det "fryktinngytende" ryktet, mens Norge var de som faktisk slo til.
"og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene
den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge"
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol"
Enda en gang sammenliknes Norges egenskaper med mer "negative" ting og Brasil sammenliknes med mer "positive" ting.
Gjedde og piraja er begge rovfisker, men piraja er den fisken som har det verste ryktet. Gjedda derimot har ikke et like dårlig rykte, men den kan være minst like "skummel" som en piraja. Dette kan vise til at i fortballkampen mellom Norge og Brasil, så var det Brasil som hadde det "fryktinngytende" ryktet, mens Norge var de som faktisk slo til.
"og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene
den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge"
Her skjønner vi at noe nytt begynner å skje "skogene reiser seg og sprenger tregrensende" kan forbindes med at noe helt uventet holder på å skje.
"nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta
og karnevalet går med pæler"
Her ser vi at alt har snudd. Alt er omvendt av slik det pleier, noe som kan peke på at Norge har vunnet. At det er nordlys i Sør-Amerika og at det snør i Copacabana, kan hinte til at Norge har vunnet og snøen og nordlyset er der for å minne Brasil på hvem som vant.
Temaet i dette diktet er fotballkampen der Norge knuste Brasil. Budskapet i diktet kan være at selv et lite land som Norge kan slå fotballkjempen Brasil, alt blir ikke slik vi tror at det skal bli.
Brasil - Norge
Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfolder Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol
og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene
den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skyggenå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta
og karnevalet går medpæler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar